VALG OG POLITISK SYSTEM

30. mars 2014 er det lokalvalg i Tyrkia. Helt fra begynnelsen av 2014 har busser kjørt rundt i gatene med musikk og ropt ut sine slagord. Vi ser delegasjoner besøke ulike instanser, med flagg, bannere og merker som viser hvilket parti de representerer.

Tyrkia er et demokratisk enhetlig land med to lag av myndigheter: de nasjonale og de lokale. Ifølge artikkel 127 i Grunnloven, som regulerer de lokale myndigheter, er det tre typer av lokale offentlige enheter i landet, inkludert spesielle provinsadministrasjoner, kommuner og landsbyer. I store byer med en befolkning på over 750 000, er en bestemt modell av storby-myndighet etablert. Den består av en to-lags struktur bestående av storbykommuner og flere distriktskommuner.

Regionale og lokale myndigheter
Den tyrkiske grunnloven av 1982 har opprettholdt et relativt sentralisert styresett, med liten grad av kommunalt selvstyre, og sterk sentral kontroll over lavere politiske nivåer.

Provinsene
Fra 1995 har Tyrkia vært delt i 76 provinser (vilayetlar). Provinsen ledes av en guvernør (vagi) som utpekes av regjeringa med presidentens godkjenning. Guvernørens oppgave er å iverksette politikken til sentrale myndigheter, og han rapporterer til innenriksdepartementet. Guvernøren er ordstyrer i provinsforsamlinga, som velges hvert femte år. Provinsforsamlinga møtes årlig for å godkjenne provinsbudsjettet, og velger en person fra hvert distrikt til provinsens administrative kommisjon, som har ukentlige møter.
De største postene på provinsbudsjettet er i de fleste provinsene, skole og landbruk, inkludert vannings- og treplantingsprogrammer.

Distriktene
Hver provins er delt i distrikter (kazalar), og i gjennomsnitt består hver provins av 8 distrikter. I alt har Tyrkia noe over 500 distrikter. Hvert distrikt har sin egen administrasjon, ledet av en distriktssjef (kaymakam). Distriktssjefen utnevnes av presidenten etter forslag fra innenriksministeren. Distriktssjefen er underlagt guvernøren.
Hvert distrikt er igjen inndelt i en mengde underdistrikter (bucaklar). Det er i alt om lag 40 000 underdistrikter i Tyrkia. Lederen for underdistriktene (bucak müdür) utnevnes av innenriksministeren etter forslag fra guvernøren. Bucak müdür har politimyndighet, og har også ansvar for skole, post, telefon, folkeregister og eiendomsregister.

Kommunene
Alle provins- og distriktshovedsteder og alle byer med mer enn 2000 innbyggere, er organisert som en egen kommune (belediye). Kommunen er ledet av en borgermester (belediye reisi), valgt ved lokalvalg for fem år. Det velges også et kommunestyre, som møtes tre ganger i året. Kommunestyrets størrelse varierer med folketallet.

Landsbyene
Bosettinger med mindre enn 2000 innbyggere – og som altså er for små til å være kommuner – er organisert som landsbyer (köy derneg). Landsbyen ledes av en formann (muhtar), som velges av landsbyens voksne befolkning. Denne uformelle forsamlinga tar også avgjørelser som angår landsbyen, og velger et råd av eldre (ihtiyar meclisi), der landsbyens lærer og imam også er med.
Formannen fører tilsyn med kommunale prosjekter og tjenester, er lokal ordensmyndighet, krever inn skatter og iverksetter ellers direktiver fra overordna myndigheter. Landsbyrådet overvåker landsbyens økonomi, kjøper eller eksproprierer grunn til skoler eller andre offentlige bygg, og fordeler plikter mellom innbyggerne når det gjelder veibygging og andre offentlige anlegg.

Lokalvalget 2014 vil holdes i samme år som presidentvalget, men dette skal avholdes først på sensommeren. Vi skal her kort forklare litt om valg av parlament og president. En bredere dekning av dette vil foretas når valget står for døren.

Politisk system for valg av parlament og president
Tyrkia har et flerpartisystem, som for tiden består av to til tre sterke partier – som deler makten med et fjerde parti (det som får størst tilslutning ved valget). Parlamentet har 550 seter. For å delta i fordelingen av seter, må et parti få minst 10 % av de avgitte stemmer på nasjonalt nivå, samt en prosentandel av stemmene i gjeldende distrikt, etter en kompleks formel.

Før 2007 ble presidentvalget avholdt i parlamentet ved hemmelig avstemning. En kandidat krever to tredjedels flertall - eller 367 stemmer - for å bli valgt i løpet av de to første rundene. Hvis det ikke er noen klar vinner før den tredje runden, senkes terskelen til et simpelt flertall, eller 276 stemmer. Hvis det fortsatt ikke er noen vinner, stiller de to kandidatene med flest stemmer fra den tredje runden til et valg hvor simpelt flertall fortsatt gjelder. Skulle det fremdeles ikke være noen klar vinner blant de to, slår den tyrkiske grunnloven fast at et valg må holdes for å avgjøre den låste situasjonen.

Før 2007 ble valg foretatt hvert sjuende år. Presidenten kunne bare velges for en periode og det var parlamentet som bestemte hvem som skulle bli president. Folket valgte kun parti. I 2007 ble det besluttet å avholde valg hvert femte år. Presidenten skal velges direkte av folket og kan stille til gjenvalg en gang.

Det første direkte presidentvalget skulle avholdes i 2012, men siden et ekstraordinært nasjonalvalg måtte foretas 12.06.2011, ble presidentvalget ble flyttet til 2014. Datoen er ennå ikke offentliggjort, men etter tyrkisk lovgivning må dette avholdes innen 60 dager etter utløpet av syv-års perioden til den sittende president i Tyrkia, Abdullah Gül. Dette betyr innen utgangen av august i 2014.

Neste parlamentsvalg er 13.06.2015.

I Tyrkia må man med andre ord gå til valgurnene for tre ulike valg: Lokalvalg, nasjonalvalg og valg av president. Gled dere over hendelsene i de kommende uker – og de som følger!