SNACKS

Gjennom serien med tyrkiske mattradisjoner har vi servert dere forretter, hoved måltider og desserter. Etter et slikt strålende måltid tilbyr alle restauranter gjestene sine te (vanligvis) eller kaffe. Selv om vi forbinder Tyrkia med kaffe (fra gammel tid), men hoved drikken her er absolutt te. Over hele Tyrkia finner dere te hager, te hus og private te selskap. Vi vil dedikere en annen artikkel til denne drikke kulturen, men i denne utgaven vil vi introdusere dere til noe av snacks og søtsaker tyrkerne koser seg med sammen med en kopp te…eller fem.

Som dere kanskje har lagt merke til, skal magen aldri være tom her i Tyrkia. Når folk møtes blir de tilbudt noe med en gang. Tyrkerne tror, på samme måten som italienerne, at en persons humør blir vennligere når magen er full. Hvis det ikke er tiden for et måltid, er snacks alternativet. Mange typer småkaker blir laget som snacks. Og oftere vil dere finne nøtter og frø foran dere. Tørket frukt blir servert som en litt finere snacks.

Småkaker (bisküvi)

Hvor mange typer småkaker og kjeks det finnes i Tyrkia er det umulig å si. De originale tyrkiske er kjent for å være harde og tørre. Kanskje for å stimulere oss til å drikke mer te? Gjennom årene har mange slags småkaker og kjeks blitt tatt inn fra andre land, og markedet har i dag et bredt utvalg. Som snacks er det vanlig å servere en eller to typer.
 

Nøtter (somunlar)

Hasselnøtter (fındık) er den mest vanlige nøtta.

Mandel (badem) er like populær som i vår kultur. Men, ulikt oss, spiser de dem også umodne. De grønne mandlene har en tam smak, men blir verdsatt for sin friskhet. Men mesteparten blir oppbevart til de er modne.

Valnøtter (ceviz) er brukt i mange retter, veldig ofte sammen med lavaş, brødet som serveres foran alle måltider – men er så klart også brukt som snacks. Valnøtter er, som mandler, dyrere enn hasselnøtter og er derfor sjeldnere å se på snacks fatet.

Fıstık blir vanligvis brukt om peanøtter. Det fulle navnet er yer fistığı (jordnøtt). Peanøtter serveres på tre forskjellige måter: med hardt skall, men det myke skallet, eller helt renset. Dere kan også velge mellom salte eller usaltede peanøtter. Disse nøttene er billige og blir derfor ofte servert som snacks.

Pistasjnøtter er også en fıstık som er veldig populær, brukt i mange retter, men er litt dyrere, så den er ikke så ofte på snacks fatet. Det fulle navnet er antep fıstığı, som henviser til området hvor den vokser mest: provinsen Antep.
 

Frø/kjerner (tohumlar/çekirdekler)

Solsikkefrø (ayçeği tohumları) er favoritten til tyrkerne. Å spise disse korrekt, er en kunst. Frøene går inn i munnen, og tennene og tungen blir brukt for å åpne frøet. Spytt ut skallet og nyt den lille smakfulle kjernen innenfor skallet.

Melonfrø (kabak çekirdeği) er en annen delikatesse blant snacks. Ikke så vanlige som solsikkefrø og også dyrere. Men likt av mange.

Aprikoskjerner (kayısı çekirdeği) ser ut som litt mindre mandler. De blir vanligvis servert sammen med tørkede aprikoser. Mens de tørkede aprikosene har en lakserende virkning på magen, har kjernene den motsatte effekten. For å stabilisere dette, spis en kjerne for hver tørket aprikos.
 

Tørkede grønnsaker (kuru sebzeler)

Tørkede mais korn (kuru mısır) har blitt veldig populært som snacks de senere årene. Tørkede kikerter (kuru nohut) en antagelig den mest populære snacksen. De gir en veldig tørr følelse i munnen, så det er lurt å ha klart noe å drikke. Alle grønnsaker finnes i tørket versjon i Tyrkia, men de to vi har nevnt er de som går under snacks.
 

Tørket frukt (kuru meyveler)

De allerede nevnte aprikoser (kayısı) er en populær snack. Tyrkia har majoriteten av verdens produksjon av aprikoser. Det er to typer tørket aprikos: En mørkere en, som er den naturlige, og den oransje som er behandlet med sulfur dioksid for å få den friske fargen.

Fikener (incirler) er en annen populær snack. Tyrkerne kan bli like henrykt over å bli servert et fat med tørket fiken, som noen mennesker blir over å få servert russisk kaviar.

Rosiner (kuru üzümler) er en vitenskap i Tyrkia. De kan kjøpes i vanlige butikker, men når tyrkerne serverer rosiner vil dere få hele historien til den lille tørkede druen dere skal spise. Rosinene skal komme fra noen i vertsfamilien som har dyrket dem på taket, høstet dem med kjærlighet og tatt seg av dem mens de tørket i sola.
 

Turkish delight (lokum)

Denne berømte konfekten er basert på stivelse og sukker, laget som gele. Det har blitt en stor tradisjon i Tyrkia å bruke rosevann som væske, men all slags frukt juice blir brukt for å sette smaken. Mest brukt er appelsin, sitron, bergamot og mastic. Hakkede nøtter, dadler, kanel, mint og andre smaker kan bli tilsatt. På markedet kan man finne store stykker som blir solgt i kilovis. For å servere dem som snacks må de kuttes i kuber og drysset med melis, kopra eller kaliumhydrogentartrat (for å forhindre dem fra å klistre seg til fingrene når dere spiser dem). For å spare dere fra kuttingen kan de kjøpes ferdig oppkuttet i bokser. Den som oppfant lokum var Bekir Effendi som åpnet en konditorbutikk i Istanbul i 1776.

Mellom alle måltidene i Tyrkia er det godt å vite at magen kan fylles med alle disse snacks. Kanskje  det er derfor så mange europeere ser Tyrkia som et sted å være lykkelige og fornøyde?

Vi håper dere har gledet dere med all den maten og snacksen vi har presentert for dere gjennom dette året. Hvis du er en gourmet som liker å samle hele serien, eller vil vite  mer om det tyrkiske kjøkken, er du velkommen til å kontakte oss på sidsel@pam-journal.com