PRESIDENTVALG 2014

Tyrkia er et demokratisk enhetlig land med to lag av myndigheter: de nasjonale og de lokale. Ifølge artikkel 127 i Grunnloven, som regulerer de lokale myndigheter, er det tre typer av lokale offentlige enheter i landet, inkludert spesielle provinsadministrasjoner, kommuner og landsbyer. I store byer med en befolkning på over 750 000, er en bestemt modell av storby-myndighet etablert. Den består av en to-lags struktur bestående av storbykommuner og flere distriktskommuner.

En reform i 2007, avgjort ved folkeavstemming, medførte følgende endringer i det politiske systemet:
- Presidenten velges av folket, ikke parlamentet
- Presidentperioden reduseres fra sju til fem år
- Presidenten kan kun gjenvelges en gang
- Parlamentsvalg avholdes hvert fjerde år, ikke hvert femte
- Antall parlaments-stemmer vedrørende lovendringer reduseres fra 367 til 184

Lokalvalgene utføres fremdeles hvert femte år.  Det siste ble avholdt 30. mars 2014 og til tross for opposisjonens massive propaganda mot AKP, ble dette partiet igjen den solide vinneren av lokalvalget. Med større oppslutning enn noensinne på landsbasis (44,13%). Dette ville selvfølgelig ha en effekt på presidentvalget, hvor statsminister Recep Tayyip Erdoğan i juni meldte at han ville stille som en av kandidatene. President Abdullah Gül kunne ikke stille til gjenvalg, da han ble valgt den gang loven tilsa at en president kun fikk sitte i en periode (7 år).

De andre kandidatene var Selahattin Demirtaş fra HDP (Folkets Demokratiske Parti) and Ekmeleddin İhsanoğlu (representerte intet parti).

Selahattin Demirtaş fra Diyarbakır, født i 1973, startet sin politiske karriere i 2007. Han er kjent som en av grunnleggerne av tyrkiske Human Rights Association (TIHV) og Diyarbakır avdeling av Amnesty International. Hans første parti DTP (Democratic Society Partiet) ble nedlagt i 2009 og BDP (Peace and Democracy Partiet) ble dannet. Demirtaş var co-leder av BDP i perioden når den kurdiske fredsprosessen og forhandlingene kick-startet i Tyrkia. I 2014 Demirtaş og Figen Yüksekdağ ble valgt til å være de nye co-lederne Peoples 'Democratic Party (HDP) - et nytt initiativ som stammer fra en tre år gammel koalisjon av BDP og ulike politiske partier og organisasjon i regi av Peoples 'Democratic Congress (HDK).
Selahattin Demirtaş fikk 9,1 av stemmene i presidentvalget.

Ekmeleddin İhsanoğlu ble født Ekmellettin Muhammet Ihsan i 1943 inn i en tyrkisk familie i Kairo, Egypt. Han er en akademiker med doktorgrad fra matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Ankara Universitet og grunnlegger av Institutt for Vitenskapelig Historie ved Faculty for Letters of Istanbul University. İhsanoğlu hadde blitt annonsert å være en felles kandidat for de to opposisjonspartiene i det tyrkiske parlamentet: republikanske folkepartiet (CHP) og Nasjonalistisk Bevegelsesparti (MHP) for valget, men han hadde støtte som en uavhengig kandidat fra i alt fem politiske partier.
Ekmeleddin İhsanoğlu fikk 38,8 av stemmene i presidentvalget.

Recep Tayyip Erdoğan
Han ble født i Istanbul 26. februar 1954. Han gikk på en islamsk høyskole, deretter tok han i 1981 sin universitetseksamen innen økonomi og handelsvitenskap på Marmara universitetet. Fra 1994 var han ordfører i Istanbul, hvor han lykkes i å håndtere alle kroniske problemer, som vannmangel, forurensing og trafikkaos.
Etter å ha sitert et dikt med noe islamsk innhold, ble han avsatt som ordfører og dømt ti måneders fengselsstraff. Etter mindre enn fire måneder i fengsel, etablerte han Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) i 2001. I parlamentsvalget i 2002 vant AKP og har ledet Tyrkia fram til i dag. Erdoğan har vært statsminister siden 2003 og Abdullah Gül (AKP) ble valgt av parlamentet til president i 2007. Under finner du noen av de politiske meritter i AKPs regjeringstid.

Demokrati
Erdoğans regjering har innført flere demokratiske reformer. Han har gitt den europeiske menneskerettighetsdomstolen overmakt over tyrkiske domstoler og har avskaffet mange restriksjoner på ytringsfriheten og pressen.
I 2009 kunngjorde den tyrkiske regjeringen under statsminister Erdoğan en plan for å hjelpe avslutte den 25 år lange konflikten med kurderne som har kostet mer enn 40.000 liv. Regjeringens plan, støttet av EU, tillater at det kurdiske språket kan brukes i alle medier og politiske kampanjer, samt å gjenopprette kurdiske navn til byer og tettsteder som har fått tyrkiske navn. Erdoğan har gitt delvis amnesti til å redusere straffer for mange medlemmer av den kurdiske terrororganisasjonen PKK som hadde overgitt seg til myndighetene. Han har på vegne av staten offisielt beklaget massakren av kurdere i Dersim i 1937. Denne regnes som starten på den pågående konflikten mellom tyrkere og kurdere. Denne planen førte i 2013 til at PKK har lagt ned sine våpen og deltar i arbeidet for fredelige løsninger.

Økonomi
I 2002 hadde den tyrkiske sentralbanken $ 26.5 milliarder i reserver. Dette beløpet nådde $ 92.2 i 2011. I samme periode falt inflasjonen fra 34,9% til 5,7%, den laveste på 39 år.
Den offentlige gjelden sank fra 74% av årlig BNP i 2002 til 39% i 2009.
Verdensbanken berømmet Erdoğan for reformene og den økonomiske stabiliteten i landet.

Helse
I april 2006 avduket Erdoğan det han selv kaller den mest radikale reformen. En trygdereform fremsatt av Det internasjonale pengefondet, basert på en låneavtale. Tyrkias tre trygdeorganer ble forent under ett tak for å gi likeverdige helsetjenester og pensjonsytelser for medlemmer av alle tre instanser. Alle under 18 år skal ha rett til gratis helsetjenester, uavhengig av om de kan betale premie til SGK eller ikke. Lovforslaget innebærer også en gradvis økning i pensjonsalderen. Med start fra 2036 og fram til 2048, vil pensjonsalderen øke til 65 år for både menn og kvinner. Regjeringen har samlet de tre systemene for sykehus og forsikringer for ulike yrker, som ble kritisert for å tilby ulike fordeler og reservere de beste sykehusene for statsansatte, mens andre ventet i lange køer.
I januar 2008 vedtok det tyrkiske parlamentet en lov om fullstendig forbud mot røyking på de fleste offentlige steder. Erdoğan er en uttalt røykemotstander.

Utdannelse
I 2012 gjennomførtes en reform som dannet et nytt skolesystem. Obligatorisk skolegang ble oppgradert fra 8 til 12 år. Valgfag bidrar i dette systemet til at elevene studerer i den retning evnene tilsier de bør utdanne seg. Dette vil ha stor betydning for Tyrkias fremtidige yrkesnivå.

Demografi
I 2008 kommenterte Erdoğan at for å sikre at den tyrkiske befolkningen fortsatt ung, ville hver familie måtte ha minst tre barn. Han har gjentatt dette utsagnet på en rekke anledninger.

EU
Erdoğan ble kåret til "The European of the Year 2004" grunnet sine reformer. Han sa i en kommentar at «Tyrkias tiltredelse viser at Europa er et kontinent hvor sivilisasjoner kan forenes fremfor å gå til sammenstøt." Han er en medgrunnlegger av Alliance of Civilizations (AOC). Initiativet ble foreslått av Spanias statsminister, José Luis Rodríguez Zapatero, på en generalforsamling i FN i 2005. Initiativet tar sikte på å vekke internasjonal reaksjon mot ekstremisme gjennom forming av internasjonal, interkulturell og interreligiøs dialog og samarbeid.

Andre land
Tyrkias forhold til en rekke land er forbedret under styret til den nåværende regjering. AKP ønsker å utvikle diplomatiet med samtlige av sine mange naboer, samt stormakten USA. Dette har medført utallige reiser for den populære statsministeren. Viktige forbindelser er knyttet, også med mange nye samarbeidspartnere.

Recep Tayyip Erdoğan vant presidentvalget med 52,1% av stemmene og vil være Tyrkias president  de neste 5 årene – muligens for 10 år om han blir gjenvalgt i 2019.

Det første direkte presidentvalget skulle avholdes i 2012, men siden et ekstraordinært nasjonalvalg måtte foretas 12.06.2011, ble presidentvalget flyttet til 2014.

Neste parlamentsvalg er 13.06.2015. Under finner du et skjema for de kommende valg. Legg merke til at 2019 vil være et år hvor samtlige 3 valgformer i Tyrkia vil finne sted i samme år.

Planlegger Tyrkia en ny reform – hvor alle valg vil bli avholdt I samme år? Eller vil de gå videre i forhold til dette skjemaet. Et annet spørsmål er om de på et eller annet tidspunkt vil slå sammen Nasjonalvalg og Presidentvalg.

I 2023 har republikken Tyrkia eksistert i 100 år. Dette året er satt som et tidsmessig mål for en rekke utbedringer i den tyrkiske stat. Journal vil følge disse framover og meddele sine lesere om utviklingen.