NOA – den gamle mannen og havet

01.11.2014 00:00

Da vi var barn, lærte vi om Noa som "den gamle, gamle mannen". Mange lo av denne mannen, som bygde et skip langt fra land, men han beviste at "den som ler sist, ler best". Men lo han egentlig? Voksne vet om en annen side av Noa, den triste siden. Faktisk var han historiens første kjente alkoholiker.

Historien om Noa er skrevet i den jødiske Toráen, den kristne Bibelen og den muslimske Koranen. Historien om en mann med en slik innflytelse er det verdt å se nærmere på. Spesielt fordi skipet hans, arken, strandet på fjellet Ararat, som i dag tilhører Tyrkia. Landet har blitt påvirket av hendelsen på mange måter, som du vil se av denne artikkelen.

Noa var gammel da den kjente historien om ham fant sted. Flommen skal ha funnet sted da han var rundt 600 år gammel. Han levde i 350 år etter strandingen og nådde dermed en alder av 950 år. Dette gjør ham til den tredje lengstlevende personen i de Hellige Bøker.

Ikke-troende trenger kun denne aldersberegningen som "bevis" på at dette aldri skjedd, mens de troende nok må innrømme det må ha vært en annen måte å definere "år" på, på den tiden. Sant eller usant, historien om Noa har, og vil nok alltid ha, en stor innflytelse på folk.

La oss dvele et øyeblikk ved aldersberegningen og det faktum at Noa iht. de Hellige Bøker var et av de første menneskene det ble skrevet om. Han var bare den 10. generasjonen fra hele begynnelsen, selve Skapelsen. For de som ikke er faste lesere av noen av de Hellige Bøker vil vi vise slektstreet, som også viser hvor lenge personene levde iht. den tidens beregninger.

 

 

 

 

 

 

En interessant observasjon er, hvis man begynner med Noas sønner, at alderen til etterfølgende generasjoner halveres. Dette fortsetter i 6-7 generasjoner, deretter blir aldersberegningen igjen halvert. Abraham var etterkommer av Noas sønn Sem, og selv om han ble beskrevet som gammel da han døde, var han "bare" 175 år gammel.

Pga. tre forskjellige nedtegnelser fra antikken, er det usikkert hvilket år flommen var. Det hele baseres ikke på hvor lenge personene levde, men på hvilket tidspunkt de ble født. Den jødiske og kristne bibelteksten (masoretisk og Vulgata) forteller at Noa ble født i år 1056 A.M. (Anno Mundi = etter skapelsen). Den samaritanske teksten (Samaritansk religion = Israelitisk religion i nær slekt med jødedommen) forteller at han ble født i år 707 A.M. og i Septuaginta (den greske bibeloversettelsen) hevdes det at han ble født i år 1642 A.M.

Forvirrende? I det minste har de tre antikke nedtegnelsene riktignok blitt gjort hver for seg, men de bekrefter allikevel familietreet og andre hendelser på tiden hvor dette skal ha funnet sted. Disse nedtegnelsene har blitt brukt som bakgrunn for vår historie i tre forskjellige Hellige Bøker, og så lenge ikke andre bevis er funnet, blir de anerkjent og godkjent som historiske registreringer.

Noa hevdet at han fikk sitt oppdrag fra Gud. Dette oppdraget var å redde en del av menneskeheten, og flere dyrearter, fra en enorm flom. Arkeologer og forskere har konkludert med at det på et tidspunkt har vært en større endring i topografien rundt området hvor Noa levde. Et kart er laget ut i fra beregninger, og dette viser hvordan terrenget rundt Middelhavet var ca. i år 10 000 f.Kr. Så kommer imidlertid spørsmålene: Var dette området det eneste som var befolket? Var Noa og hans familie de eneste som overlevde, slik at de kunne «starte opp» verden igjen?

Middelhavet 10.000 år f.Kr.

En dag finner vi kanskje svaret, eller kanskje ikke. La oss overlate det til fremtiden og gå tilbake til vår venn Noa og hans familie, og deres liv etter flommen.

Noa gjorde det han hevdet å ha blitt fortalt. Han reddet sin familie, menneskeheten og flere arter av dyr. De kunne alle starte på nytt, skape en ny verden - en bedre en. Til tross for dette var Noa overhodet ikke fornøyd.

En nyere film om Noa viser en mulig årsak til at han følte det som en fiasko fremfor en suksess. Filmen har også noen andre interessante teorier, men det kan være mange grunner til at Noa var trist.

Når man ser på slektstreet, kan man tydelig se at etterkommere av Adams sønn Kain, slutter med Jubal. I følge historien ble han og hans familie og venner drept i flommen. Å se og vite at alle hans slektninger rett og slett ble visket ut, må ha vært vanskelig. Å høre folk som skrek etter hjelp, vel vitende om at han ikke fikk lov til å redde andre enn sin nærmeste familie, må ha vært fryktelig.

Anger, sinne eller tristhet, resultatet var at Noa bare ønsket én ting: Å glemme. Han bygget en vingård, laget vin og drakk seg full, hver dag. På et tidspunkt stoppet han å drikke, og levde et nøkternt liv frem til sin død. Imidlertid brakte han drikkeproblem en stor arv til området han slo seg ned i: Produksjon av vin.

Tyrkia er i dag en av verdens største vinprodusenter. I hver av de syv regionene dyrkes det druer for vinproduksjon. En type vin, som stolt annonserer å ha sin opprinnelse fra Noas vingård, kalles Buzbağ. Det spesielle med denne vinen er at den noen ganger produseres som en type is-vin, dvs. at druene får lov til å henge på vintreet til den første frosten, hvor de deretter presses mens druene fortsatt er frosne. Det kan ha vært nøyaktig slik Noa gjorde det, høyt oppe i de kalde fjellene.

Noas kone het Azure (eller Azura). Tenk bare på hvilken sterk kvinne hun må ha vært, som gjennomlevde både flommen og mannens påfølgende sammenbrudd. Hun begynte oppe på et fjell med få ressurser, tok det hun hadde og matet familien sin. Hun dyrket selv grønnsaker og frukt, som hun brukte til å lage mange fine retter. Det å ta litt av ditt og litt av datt, må ha gitt mange nye oppskrifter. Det har i hvert fall gitt inspirasjon til en av de mest berømte dessertene i Tyrkia, som rett og slett kalles Aşure (det tyrkiske navnet for Azure).

Aşure skal inneholde 40 ingredienser (frukt, nøtter osv.). Antallet 40 er et av de hellige tallene i de tre religionene vi omtaler i denne artikkelen, noe som trolig grunnen til antall ingredienser.

Desserten er så populær at den har fått sin egen dag i den muslimske kalenderen. Den tiende dagen i måneden kalles muharrem. Dette er dagen hvor Muhammeds barnebarn led martyrdøden. I følge Koranen er dette samme dag som Adam møtte Eva for første gang. Senere var det den dagen Adam ble tilgitt sine synder, og til sist var det den dagen Noa for første gang kunne gå på tørt land etter flommen. En slik stor blanding av hendelser MÅ feires med en stor blanding av godbiter. Hver husmor har sin egen versjon av Aşure, og det er tradisjon å dele desserten med naboene. Aşure Bayramı vil i 2014 feires den 3. november.

I det siste har man funnet flere og flere bevis på at i det minste den vestlige verden har røtter i Tyrkia. De indoeuropeiske språk synes å ha sitt utspring i en liten landsby ved Çatal Hoyuk. Hester og kyr synes å ha sin opprinnelse i det tyrkiske høylandet. Den eldste kartet i verden finner du her. Og listen stopper ikke der ......

Om dette er på grunn av Noa, eller om det skyldes andre ting, ville være interessant å vite. Uansett vet vi alle i dag at Tyrkia har spilt en sentral rolle i helt fra man begynte å nedtegne historien, og mye lenger. Tyrkia har dessuten trolig vært hjem for Noa, Maria (mor til Jesus) og sikkert også til Paulus og mange, mange andre personer vi kjenner fra de Hellige Bøker.

Et annen interessant "faktum" er hvordan Tyrkia ble befolket og spredte folket videre til det vi i dag kaller Europa. I følge nedtegnelser og de Hellige Bøker startet det hele med Jafet, en av Noas sønner.

Mens Kams etterkommere spredte seg over området nordøst for Afrika, fant Sems barnebarn Kenan (Kanaan) et stykke land som senere ble det lovede landet Kanaan, landet Moses og hans folk brukte 40 år i ørkenen for å finne, landet jødene gjenvant i 1948 som Israel. Sem er også stamfar til Abraham, kjent som "stamfaren til oss alle". Han er den 10. generasjonen etter Sem, som anses å være "ansvarlig" for at Midtøsten og Arabia ble befolket.

Som nevnt bodde Jafet i den tyrkiske regionen. Hans etterkommere spredte seg mot vest og nord, og befolket også et område i nordøst, kalt Magog - dagens Russland. Hvordan de fant veien til Europa, et av de mange områdene de befolket, er en helt annen historie ......