MIDDELHAVET : ISPARTA (2)

VINTEREVENTYR I TYRKIA

Det er fredag, sola skinner, og vi pakker bilen med en bagasje som kanskje ser litt rar ut i Tyrkia. SKI. Ikke for bruk på vannet etter en speed båt. Nei, det er ski som vi kjenner fra våre kalde land i Europa. For SNØ! Naboene ser det og rister på hodet.

Kjøreturen er på ca. fire timer fra Alanya. Først til Aksu – nær Antalya – så i retning Isparta. Bilen begynner å “klatre” og tidlig på ettermiddagen er vi i Isparta, en by med 190.000 innbyggere. Veiene er fine, og foreløpig trenger vi ikke kjettinger.

Etter å ha sett oss litt rundt i Isparta, en fredelig og ustresset by med mange skoler og universiteter, fant vi en lokanta og inntok en sen lunsj. Prisene er lavere her enn de vi er vant til. Ikke bare for mat, men også andre ting i butikkene. Greit å vite neste gang vi kommer opp i en diskusjon om priser!

Davraz – merk deg navnet – høres mer russisk enn tyrkisk ut. Men det er stedet å dra til, hvis du har samme bagasje som oss. Ski. Og heldigvis varme klær, og de tidligere nevnte kjettinger. Vi var heldige med det. Denne vinteren har ikke vært så kald og snøfull som tidligere år. Veien var tørr, og den siste delen var strødd med sand. Vi trengte ikke kjettinger denne vakre fredags ettermiddagen.

Davraz – det var som å komme til Norge. Til et sted som ikke er så “hipt” og “trendy” som noen av stedene i Norge og Østerrike – hvor rike folk har bygget overdimensjonerte hytter. Davraz er mer som de stedene vi er vant til fra 60 og 70 tallet. Tre hoteller i forskjellige kategorier. En “all inclusive” super-de-lux, med Spa senter og “bare si hva du vil ha så får du det “ stilen. Enda et ved siden av, litt mindre, men veldig flott. Vi valgte ikke noen av dem. Det tredje var eldre, men bygget like ved løypene. Akkurat det vi var ute etter: Pene rom, hyggelig betjening, en diger peis i spisesalen, flott utsikt og en perfekt bar for “after ski”. Men først måtte vi jo stå på ski!

Vi prøvde vår tyrkisk, og vi ble spurt om vi hadde med ‘’kayak’’ selv. Vi hadde da ikke kommet til Davraz for å padle! Og vi kunne ikke se noen steder hvor vi kunne bruke en kajakk heller. Bare vakker snø. Fyren smilte og sa at vi ikke var de eneste utlendingene som ikke visste at kayak var det tyrkiske ordet for ski. Hvordan fant de på det navnet?

Davraz har tre kategorier løyper. Blå (amatører), rød (for middels gode) og, så klart, de skremmende svarte. For de profesjonelle, eller i hvert fall de som tror de er det. Det hadde dessverre vært en ulykke der når vi kom. Heldigvis var jenta ok, men hun ble tatt godt vare på av et erfarent ambulansepersonell. Og vi så at utstyret var akkurat det samme som i Europa.

Området har en stolheis på 1200 meter. Kapasiteten er på 1000 personer i timen. Så er det en standard heis på 936.6 meter med samme kapasitet. I tillegg finner du T-bar (telex) på 624 meter. Denne tar 800 personer i timen. Og tilslutt er det to «babyheiser», hver på 300 meter.

Skisenteret har sesong fra desember til april. Snødybden varierer fra 0.5 til 2.5 meter. Høyden er ca. 2000 meter over havet, og den høyeste toppen, Ulparçukuruö er 2635 m.o.h. Gjennomsnittet på løypene er 6-8 km.

Sola hadde nesten gått ned , og mørket kommer fort her i Tyrkia. Heldigvis var det meldt flott vær på lørdag. Den tidlige kvelden kjentes litt kald, minus tre grader, og det føltes som det skulle være for en som praktisk talt er født i snø.

En prat med direktøren på Isperia Davraz hotell  viste at de gjerne ville ha flere utlendinger til dette varkre stedet. Når vi spurte om prisen, var han rask til å fortelle oss at det ville bli en bra pris hvis det kom grupper. Det kan jo være flere av oss, som kan tenke seg å nyte et par dager på ski før vi soler oss på stranda. Hvilken flott kombinasjon!

Nær hotellet er det en stor, flat slette – vakkert dekket av hvit snø. Den ser ut som den ikke brukes til noe som helst. En tanke kommer. Mye mer kan gjøres for en gruppe som kan tenke seg en helg i Davraz. Det er hester i Tyrkia også. Vi passerte en stor stall når vi kom. Tenk deg om de kunne arrangere en hest og slede tur om kvelden på den store sletta. Med fakler og et stort bål. Varme drikker og dürüm döner. Akkurat som i Norge. Det fine her i Tyrkia er at du kan fortelle dine ideer, og de gjør noe med det .... Er det noen som vil være med?

Selvom Davraz ikke er det hippeste stedet for trendy  unge mennesker, er det aktiviteter som snowtubing og snowboard. Og barna koser seg i spesielle sleder, vel, mange voksne ser ut til å bli barn igjen også.

I tillegg til å slumre i varm sand på en fin strand – hva er bedre enn å vandre opp til en blå himmel og sol i et kongerike av hvit, skinnende snø. Å vite at denne dagen er helt og fullt vår. Foe å stå på ski, få litt farge, le litt, bli kjent med andre med samme interesse og tilslutt en varm dusj, og den berømte after ski drinken. Kroppen er trett etter all sporten, kjakene brenner litt fra en kombinasjon av kulde og sol. Men det er sunn tretthet. Ikke fra stress. Og du synker ned i en godstol foran peisen. Føler varmen og høre det knitre fra ilden som lukter av tyri. Hvilket eventyr!

Om du vil ha mer informasjon om Davraz, kan du kontakte sidsel@pam-journal.com

Det er flere skisteder i Tyrkia. Det står 9 i turistguiden. Et av dem er nærmere Alanya enn Davraz. Denne heter Saklıkent. GT dro dit for å undersøke stedet. Veien opp i fjellet var litt nifs i dagslyset. Så vi ble enige om å finne et hotell og slå oss ned i snøen, og hvis vi ikke fikk rom ville vi dra tilbake før mørket kom og gjorde turen enda mer skremmende. Like før snøgrensen dukket det opp en stor landsby som også het Saklıkent. Men den var helt forlatt. Det føltes litt skummelt, som det var tatt fra en skrekkfilm. Det enste tegn på liv var to hunder, og de så ut som de tenkt: «endelig litt kjøtt!!!»

Vi dro videre for å finne et skisted med hotell. Så ble veien full av snø. Ingen hadde holdt den ved like, og det var for dyp snø selv med kjetting. Vi tok en rask beslutning. Det ville ikke være lurt å finne ut om det var noe her. Hvis det ikke fantes noe sted å overnatte ville vi ikke ta sjansen på å kjøre ned i mørket. Vi var for trette til å finne ut hva som hadde skjedd med Saklıkent. Web siden var oppdatert i 2009. Er stedet stengt? Vi fant ikke ut av det. Så hvis du vet noe om det vil vi bli veldig, veldig glad for å høre fra deg på sidsel@pam-journal.com

De syv andre ski stedene ligger spredd over hele Tyrkia. Den som skal være finest ligger i Bursa, ikke langt fra Istanbul. Den ser ut som en landsby i Østerrike. Fjellet Uludağ er 2543 meter høyt. Skisenteret heter det samme. Det tar en dag med bil fra Alanya å komme seg dit.

De andre stedene er:
Kartalkaya - ved Ankara
İlgaz dağı - ved Çankırı
Erciyes dağı - ved Kayseri
Hazarbaba - mellom Elazığ og Diyarbakır
Palandöken - ved Erzurum 
Sarıkamış - ved Kars

Det er langt å dra til flere av disse, men de har en ting felles - det er flyplass nær dem. Så alle ski entusiaster – neste gang dere planlegger en ski ferie, kan dere se hva Tyrkia har å tilby!