En lyslugget norsk gutt vandret stille på en vakker, velutviklet vei. Den var brosteinsbelagt, hadde nydelige murer og strålte av rikdom.
Gutten, som het Ola, gikk i sine egne tanker. Han enset ikke omgivelsene, men var oppslukt av sin egen tankegang.
Over ham hang tunge skyer. Det var regn i vente. Eller kanskje t.o.m. snø – så sent på våren.
Han sukket litt tungt – og hutret.
En mørklugget tyrkisk gutt vandret stille på en steinete vei. Den fattigslige veien vitnet om dårlig velstand. Langs veien sto tistler og annet ugress, svidd av den sterke solen.
Gutten, som het Ali, gikk i sine egne tanker. Han enset ikke omgivelsene, men var oppslukt av sin egen tankegang.
Over ham brant solen fra en skyfri himmel. Det var lenge til det ville komme regn, så sent på våren. Han sukket litt tungt – og tørket svette.
Ola var trist. Livet hadde på en måte druknet i et velstandssamfunn. Verdier hadde forsvunnet under materialismens økende makt. Penger hadde han nok av. Men hvordan kunne han finne føde for sjelen? Gutten var ulykkelig.
Ali var trist. Livet hadde ikke bragt ham særlige muligheter, i et samfunn hvor fordelingen mellom fattig og rik var meget skjev. Penger hadde han ikke. Og hvordan skulle han skaffe seg føde? Gutten var ulykkelig.
Plutselig så Ola en stor kløft. Veien han gikk på stoppet der.
På den andre siden så han blå himmel og en strålende sol. Under lå en gammel, steinete vei. Veien minte Ola om en svunnen tid, da alt var enklere og velstanden ikke hadde tatt over de menneskelige verdier.
Men den store kløften gjorde det umulig å nå den forlokkende veien. Hvordan skulle han nå den?
Plutselig så Ali en stor kløft. Veien han gikk på stoppet der.
På den andre siden så han en himmel full av skyer, med regn i vente. Under lå en praktfull, brosteinsbelagt vei. Veien vitnet om et velutviklet samfunn, med utdannelse og gode jobber.
Inntekt. Muligheter.
Men den store kløften gjorde det umulig å nå den forlokkende veien. Hvordan skulle han nå den?
På den andre siden så han med ett en annen gutt. Det så ut som om han var på vei til å krysse kløften også. Men det var umulig å hoppe over den.
Gutten satte seg ned på en stein og grublet. Han så at den andre gutten gjorde akkurat det samme.
Plutselig reiste de seg begge - med et strålende smil...........
Ola begynte å plukke opp brosteiner på veien han hadde gått. Han begynte å lempe dem ned i kløften.
Ali begynte å plukke opp steiner på den veien han hadde gått. Han begynte å lempe dem ned i kløften.
Dag ble til natt – natt ble til dag........
Stein for stein ble det bygget en bro. En bro mellom helt ulike veier. En bro mellom en moderne og en gammel verden. En bro mellom utvikling og stillstand. En bro mellom velstand og fattigdom. En bro mellom to sjeler med sine drømmer – om å nå det som fantes på den andre siden.
Guttene møttes på midten av broen de hadde bygd. De stoppet opp og så på hverandre en stund. Begge like undrende. «Hvorfor vil han over på den gale siden?», tenkte de begge.
Hvordan kan noen ønske å forlate det varme klimaet, en sol som skinner det meste av året, et samfunn som vitner om det enkle, gode livet? Et liv uten karrierejag og prestisje. Et liv med en urskog av valg – hvor det da blir vanskelig å velge. Et liv uten «tidsklemma», uten jag og mas. Ola undret seg.
Hvordan kan noen ønske å forlate det deilige regnet, som gjør alt grønt og frodig og bringer grøde?
Et samfunn som vitner om det velplanerede livet. Et liv med karrieremuligheter og prestisje. Et liv med enome valgmuligheter – hvor man selv kan bestemme hva man ønsker å gjøre i livet. Et liv med satte arbeidstider, uten eviglange arbeidsdager med lite inntekt. Ali undret seg.
Uten felles språk, ble guttene stående og se på hverandre.
Bare øynene talte: De visste begge at de hadde funnet sin nye vei.
Ola tok opp penger fra lommen og ga til Ali. På sitt språk sa han: Disse vil du trenge dit du nå går!
Ali tok opp et bilde av familien sin og ga til Ola. På sitt språk sa han: Disse vil du trenge dit du nå går!
En bro er bygget.
To verdener møtes.
Forskjellene er store.
Men likhetene er like mange.
Lengsel etter det motsatte.
Drømmer. Visjoner.
Ønsket om å være en del av et samfunn – med verdier........
La Norges nasjonaldag bli en dag som minner oss om fellesskap, på tvers av alle kulturer.
La denne dagen stå frem som broen mellom oss.
La oss løfte samtlige flagg som vitne om dette.
Gratulerer med dagen – Norge – og resten av verden!