SVARTEHAVET

01.02.2014 00:00

Året er 1941. Den første geografiske kongressen blir avholdt i Ankara (6. – 21. juni), med det resultat at Tyrkia blir delt i syv regioner. I denne artikkelserien vil vi gi dere en reise til hver region – for å se på deres spesialiteter, forskjeller – og hva som binder dem sammen til et stort land. 

På dette kartet kan du se at store deler av landet er omgitt av vann. Fem av de syv regionene har kystlinje. I den sørlige delen av Tyrkia ligger Middelhavet, som har gjort Tyrkia til en sjøfartsnasjon. I nord er Svartehavet, som er like viktig med sin sjøtransport og sine marinebaser.

Reisen i denne utgaven går til den tredje største av de syv regionene: Svartehavet.

Beliggende nord i Tyrkia, har denne regionen grense til Georgia. Topografien er dominert av bratte klipper mot kystlinje til Svartehavet.

Svartehavet har 18 provinser, hvor innbyggertallet er nær 8,5 millioner totalt. La oss ta en kort presentasjon av noen regioner, og deres viktigste trekk.

   

Amasya
- hvor den berømte greske geografen og historikeren Strabo ble født i år 63 f. Kr. På den tiden ble området kalt Pontus, etter en gresk gud. Navnet betyr «sjø», hvilket jo er fornuftig for området.
11. august 1999 ble Amasya invadert av besøkende som ville overvære solformørkelsen, ettersom hovedstaden i denne provinsen hadde best utsikt til hendelsen.
Når man ser på byen Amasya, gir det lett assosiasjoner til hjembyen til Skippern, Sweethaven.

 

Artvin
- er provinsen nærmest Georgia. Naturen og bygningene her gir nærmest inntrykk av at man er i Østerrike i stedet for Tyrkia. 
Som mange andre plasser i Tyrkia, har Artvin historie som ikke er fullt utforsket enda. Det man har funnet til nå, kan dateres tilbake til bronsealderen.
Hvis du skulle finne veien til Artvin, er rafting en veldig populær aktivitet. Noe av det fineste man kan kjøpe der er kanskje den kjempegode honningen, med smak fra alle vakre blomster i området.

 

Bartın
- med en av dens byer (Amasra) pittoresk plassert på to små øyer ved Svartehavskysten. Provinsen er kjent for sine gamle trehus. Studerer man husene nærmere, virker det som om inspirasjonen her kommer fra Sveits.
Selv om dette er en av de yngste provinsene i Tyrkia, har Bartın historie som minst går helt tilbake til 1200 f.Kr.  Et besøk om våren kan f.eks. inkludere et besøk på Jordbærfestivalen, som er et stort arrangement i dette området.

         
   

Bayburt
- enda et viktig område langs den gamle Silkeveien. Marco Polo reiste gjennom dette distriktet - som var bosatt så langt tilbake som år 3000 f.Kr.
Bayburt ligger ikke direkte ved kystlinjen, men klimaet er allikevel av typen «fuktig kontinentalklima», til tross for at dette er et fjellområde. Med moderne bygninger plassert i tre-fattige områder, ligner det veldig på fjell-landsbyene i Norge.
Idrett er en av de viktigste aktivitetene i Bayburt, og den mest populære sporten er Cirit, kort beskrevet som «lag-kamp til hest».

Les mer om denne sporten her....

 

Bolu
- har antakelig et av de mest fotograferte husene i Tyrkia. Byggestilen minner om Danmark, omgivelsene ligner på Sverige eller Finland - ved den stille innsjøen. En annen plass i denne fantastiske provinsen tar deg til nord-Italia på en kjølig vinterdag. Det er ikke så rart at man i dette distriktet finner et av de beste områdene for vintersport i Tyrkia.

 

Çorum
- har de tidligste bosettingene som noensinne er funnet i Tyrkia. Byen Hattusa er listet av UNESCO, og er vel verd et besøk for dem som liker gammel historie.
Çorum er en provins med masse skog, men å finne tømmerbygninger under høstfargede trær var allikevel en stor overraskelse. Denne unike byggemåten ble brukt av vikingene i sin tid, og konstruksjonsmetoden er hentet fra furuskogene i Øst-Europa.

         
   

Düzce
- er en liten provins (460 km2), grunnlagt i 1999 som den nyeste av alle 81 provinser i Tyrkia. Den er dessverre mest berømt for sine jordskjelv. Syv store jordskjelv har inntruffet her siden 1939, hvorav det siste inntraff i 1999 (kjent som Izmit-skjelvet). Innimellom er det også flere mindre skjelv her (lavere enn 7 MS på skalaen).

Hvis du allikevel skulle ønske å besøke Düzce, vil du finne fruktbar natur og mange interessante konstruksjoner av tømmer, tre, kunstig tre eller betong og stein.

 

Giresun
- ligner litt på Alanyaområdet. Det greske navnet var engang Kerason, som betyr «på halvøya». I dette området ble det funnet trær med sursøte bær – og bærene ble dermed oppkalt etter området (på engelsk bedre kjent som cherries). 
Regn og snø gjør området fruktbart. Jordbruket er rikholdig og området har blant annet den større produksjon av hasselnøtter.
Aksu kunst- og kulturfestival arrangeres i mai, og er en hyggelig opplevelse for mange. Området kan tilby masse opplevelser for de som er aktive innen sport og aktiviteter utendørs.
Og husene? En interessant blanding!

 

Gümüșhane
- som betyr Sølvhus, er enda et vakkert fjellområde. Den høyeste toppen er Abdal Musa, og er 3331 moh. Navnet refererer til gruvedriften i området (sølv og bronse).
Mange av husene er bygget ved bruk av bindingsverk. Denne teknikken var mest vanlig i middelalderen, men brukes fremdeles i England og Tyskland.

         
   

Karabük
- er et fruktbart område I den vestre delen av regionen. Byen Safranbolu startet som en landsby med 13 hus i Ottoman-tiden, og er i dag listet av UNESCO med beskrivelsen: Fra det trettende århundre til ankomsten av jernbane tidlig i det tjuende århundre, var Safranbolu en viktig karavanestopp på den viktigste handelsveien Øst-Vest. Den Gamle moskeen, Det Gamle badet og Süleyman Pasha Medreseble ble bygget i 1322. Under dens høydepunkt på syttenhundretallet influerte Safranbolus arkitektur bymessig utvikling gjennom mye av det Ottomanske riket».

 

 

Kastamonu
- er et stort distrikt med vakker strandlinje, store skoger og fjell. Den høyeste toppen, Ilgaz (2587 moh.), er et populært område for gåturer. Omringet av en nasjonalpark, er området en attraksjon for turister. Et skisenter ligger nær parken, og skisesongen er fra desember til april. Området tilbyr allikevel opplevelser i alle fire årstider i vakre omgivelser. Husene i dette spesielle området er inspirert av Tyrolerstilen. I byene i Kastamonu vil du finne andre typer hus, hvorav mange er inspirert av trehus fra Sveits (blandet med klassisk ottomansk byggeskikk).

 

 

Ordu
- en provins hvor jordbruk og fiske har blitt hovedinntektskilder. I det siste har turismen, spesielt fra Russland og Georgia, vært økende. Dette takket være den flotte blandingen av natur – fra flotte strender til høye fjell med fossefall og elver. Ordu leverer omtrent halvparten av Tyrkias produksjon av hasselnøtter. Tyrkia produserer ca. 70 % av alle hasselnøtter i hele verden, og JOURNAL vil komme tilbake med en artikkel om dette senere i 2014.
Av en eller annen grunn er Ordu forbundet med fargen grønn. Det var kanskje den fantastiske naturen som spilte en stor rolle da avgjørelsen om å bygge en ny flyplass i sjøen ble fattet. Flyplassen vil bli den andre av sitt slag i verden. Den første ligger i Osaka, Japan. Ordu-Giresun flyplassen skal åpnes i løpet av 2014.

         
   

Rize
- et ord som automatisk får oss til å tenke på te. Området har mest nedbør i hele Tyrkia, og fruktbarheten er utmerket. Teproduksjonen er hovedinntektskilden. Tyrkia produserer nesten en fjerdedel av all te i verden, det er bare Kina som har høyere produksjon. Eksporten er imidlertid lav, tyrkerne drikker det meste av teen selv.
Gårdshusene har en viss likhet med byggene som finnes i dalene i Øst-Norge, og er laget av tre som er dekket av tjære for beskyttelse mot regnet.

 

Samsun
- har den største og travleste havnen i hele Svartehavet. Det var i hovedstaden i denne provinsen Atatürk startet sin Krig for Uavhengighet i 1919.
Det greske navnet på provinsen var Amisos, og det har vært bosatt siden tidlig bronsealder (3300-2100 f.Kr.). Siden man kan finne lag på lag av tidligere bosettinger i Samsun, er området en historisk skatt for dem som liker å studere antikken.
Nå har imidlertid moderne tider kommet til Samsun, og bygninger skapet av arkitekter med «inn-i-fremtiden» tankegang har begynt å utvikle en helt annerledes tidsalder.

 

Sinop
- ga navnet til et rødbrunt jordpigment (dehydrert jernoksid) som har blitt brukt til maling i middelalderen så vel som fresco-malerier i renessansen.
Trengselen på strendene i området kan være veldig stor i sommerperioden. I sterk kontrast til turistaktivitetene her, finner man nå det andre kjernekraftverket som er under konstruksjon i Sinop. Denne mektige konstruksjonen skal stå ferdig i 2023. Prosjektet er et samarbeid mellom japanske Mitsubishi Heavy Industries og franske Areva, og har en kostnadsramme på 22 milliarder USD.

         
   

Tokat
- er en innlandsprovins som går tilbake til Hittite-perioden (ca. 1600 f.Kr.). Håndverk av forskjellig slag er den viktigste handelsvaren i området. Kobbergruver førte til utmerket kobberarbeid. Veving av tøy og tepper er også utbredt, men viktigst er produksjonen av stoff med trykk fra treblokker i forskjellige mønstre (basert på antikk kinesisk boktrykkerkunst).
En av de største turistattraksjonene er Ballica-grottene, kjent for sin gode effekt på astma.
En annen attraksjon er Ottoman-festningen, bygget med 28 tårn - som overvåker byen Tokat. Området har mange museer, blant dem Mevlana Muze som ligger i en vakker ottoman-inspirert bygning.

 

Trabzon
- en av de eldste handelsporter for Anatolia. Etter lokalvalget i 2014 vil Trabzon bli en bykommune, og byen Trabzon vil skifte navn til Ortahisir. Provinsen vil imidlertid fremdeles hete Trabzon.
Trabzon har mange klostre og det mest berømte er Sümela, bygget i en bratt fjellvegg. Det ble grunnlagt i år 386 (e.Kr.) av Theodosius, og har blitt ødelagt i flere kriger gjennom årene, men hver gang har man lykkes å restaurere det. Den siste restaureringen ble avsluttet i 2012, etter mange år med forfall. Resultatet av dette kan beundres av tusenvis av turister I årene som kommer.
Et populært museum å besøke er Atatürk Köșkü Muzesi, en av de mange villaene Atatürk bodde i under hans opphold i forskjellige områder av Tyrkia. Villaen fra 1890 ble bygget i designstil fra Crimea.

 

Zonguldak
- en provins helt vest i Svartehavsregionen. Kullgruver er en av de viktigste inntektskildene. Franske og belgiske gruveselskaper opererte i området og ga dets navn: «Zone Geul-Dagh» - sonen av Göl (innsjø) og Dağ (fjell).
Havnen ble etablert i 1849 for å skipe ut kull, og byen Zonguldak ble bygget rundt havnen. Zonguldak er en typisk kystby, som er vakker i solskinn - men som forvandles til et skremmende scenario under de kraftige vinterstormene.
Det var antakelig av gode grunner at den gamle byen ble bygget i høyere områder. De gamle ottomanske husene har overlevd, kun merket av tidens tann.


Som du sikkert har merket, er den røde tråden i denne artikkelen natur og bygninger knyttet til andre land. Å reise gjennom Svartehavsregionen har vært som å reise gjennom høyfjells-Europa mikset med øst-europeisk bygningsstil og klassiske bygninger fra antikken. Til tross for dette er de ottomanske husene dominerende i området, og den velkjente tyrkiske gjestfriheten minner oss om hvor vi er I verden. Med fokus på konstruksjon og den store variasjonen av hus, er prefabrikkerte hus en voksende virksomhet i Svartehavsregionen. Det er mange selskaper for slik produksjon og utvalget av hus er nærmest ubegrenset. JOURNAL vil presentere mer rundt dette i en senere utgave.

Vi håper du har glede av vår (mindre) introduksjon av de syv regionene i Tyrkia. I tidligere utgaver har vi presentert østre Anatolia, sørøstre Anatolia og sentrale Anatolia. Ytterligere tre regioner gjenstår å presentere, så kanskje du vil ønske å besøke disse også?