POLITISKE PARTIER : CHP

JOURNAL følger opp serien om Kemalismen med å presentere de største politiske partiene i Tyrkia, slik at våre lesere kan få en bedre forståelse av hva som skjer før valget i 2014. Og kanskje få litt bedre innsikt i hva som foregår i samfunnet rundt dem. Vi startet med det største partiet i forrige utgave, og denne gangen vil vi presentere det partiet Atatürk stiftet i 1923, kalt Cumhuriyet Halk Partisi (CHP). Dette partiet har allerede fått en historisk presentasjon i 7 utgaver tidligere, gjennom serien om Kemalismen. Likevel vil vi gi dere noen av høydepunktene.

Det republikanske Folkepartiet, (tyrkisk: Cumhuriet Halk Partisi) er et sosial liberal og sosialdemokratisk politisk party i Tyrkia. Det er det eldste politiske partiet i Tyrkia, og er for tiden hoved opposisjonen i nasjonalforsamlingen. Det Republikanske Folke partiet beskriver seg selv som “et moderne sosial-demokratisk parti, som er trofast mot de grunnleggende prinsippene og verdiene i (den tyrkiske) republikken”. Partiet er også ansett som “ grunnleggeren av det moderne Tyrkia”.

Historie
Partiet ble etablert under kongressen i Sivas som en union av motstandsgrupper mot invasjonen av Anatolia. Unionen representerte det tyrkiske folket som en forenet front under den tyrkiske frihets krigen. Den 9. september 1923 annonserte “Folkets Parti” stiftelsen, og erklærte seg selv som en politisk orgnisasjon, og den 29. oktober 1923 ble grunnleggelsen av den tyrkiske republikken kunngjort. Den 10. november 1924 gjorde Folkets Parti om navnet til “Det Republikanske Folkepartiet” (CHP) siden Tyrkia gikk inn i en en-parti periode.  Grunnleggeren av partiet var Kemal Paşa, senere med navnet Atatürk. Etter hans død i 1938 fortsatte CHP å styre Tyrkia.

I 1950 vant det Demokratiske Parti (DP) valget, og det samme skjedde i 1954. I militærkuppet i 1961 ble en nasjonal enhetskomite dannet av overklasse soldater. Den nasjonale enhetskomiteen lukket det Demokratiske Partiet og startet retts sak for å straffe det Demokratiske Partiets ledere for deres påståtte diktatur regime.

I 1961 ble Rettferdighets Partiet (AP) grunnlagt, og påberopte seg å være etterfølgerne av det Demokratiske Partiet. Den 15. oktober 1961 vant CHP valget igjen. CHPs leder İsmet İnönü gikk i koalisjon med AP, og ble statsminister. Dette var den første koalisjonsregjeringen i Tyrkias historie. İnönü etablerte to koalisjonsregjeringer før valget i 1965.

Süleyman Demirel ble statsminister sent på 60 tallet, og fordi han var leder av AP fortsatte han tradisjonen etter Adnan Menderes med å samle stor støtte både fra de religiøse velgerne og demokratene.

I 1971 avsatte hæren APs regjerning og Süleyman Demirel. CHPs sekretariats leder Bülent Ecevit protesterte mot militær invasjonen, og trakk seg fra sin post. I 1973 og i 1977 vant CHP valget og regjerte til militærkuppet i 1980. Alle politiske partier i Tyrkia ble lagt ned. Et samlingsparti som fremdeles deltar i det tyrkiske demokratiet, Demokratisk Venstreparti , ble etablert av den tidligere lederen av CHP, Bülent Ecevit i 1984. CHP var tilslutt gjenetablert med sitt opprinnelige navn 9. september 1992, med deltagelse av majoriteten av de tidligere medlemmene fra før-1980 perioden.

Etter militærkuppet i 1980 var navnet Det Republikanske Folkepartiet og forkortelse CHP forbudt å bruke av militær regimet. Til 1998 ble Tyrkia styrt av det sentrum-høyre Moderlands Partiet (ANAP) og Den Sanne Sti partiet (DYP), uoffisiell etterfølger av det Demokratiske Parti.

Bannlysningen av før-80 tallets politikere ble opphevet i 1987, og CHP ble etablert etter folkeavstemningen i 1987 og en lovgivning i 1993, som tillot re-etablering av de gamle partiene.

I 1995 kom det Islamske Velferds Partiet (Refah partisi) inn i Parlamentet, og CHP syntes å bli forlatt av det tyrkiske folket når de bare fikk  10% nasjonal støtte og bare 49 representanter av 550. Det virket som om CHP hadde blitt erstattet som det viktigste partiet på venstre-siden.

Velferds Partiet ble forbudt i 1998, og på 1990 tallet fikk det Demokatiske Venstre Partiet, ledet av den tidligere CHP lederen Bülent Ecevit, stor støtte av folket. En koalisjon av flere partier ble dannet, blant dem var CHP. Men, på grunn av store skandaler, korrupsjon og noen illegale aksjoner av denne koalisjonen, trakk CHP sin støtte til denne sammenslutningen og hjalp til med å avsette regjeringen med et mistillitsvotum. Rett før valget i 1999 formet DSP en interim minoritets regjering med støtte fra DYP og ANAP. Og PKK leder Abdullah Öcalan ble tatt til fange i Kenya under Ecevits styre. Derfor klarte ikke CHP å passere 10% terskelen (8.7 % stemmer) under valget ı 1999, og fikk ingen plasser i Parlamentet. Baykal trakk seg i 1999, og Altan Öymen ble leder. Men ett år senere ble Baykal leder for partiet igjen.

AKP vant valget i 2002, men siden den tid har CHP vokst fort igjen til nasjonalvalget i 2007, når CHP gikk i allianse med Demokratisk Venstreparti. CHP led et tungt nederlag, og fikk bare 20,85% av stemmene. CHP øket sin stemmeandel til 23,1% i kommunevalget i 2009. Partiet samlet betydelig terreng ved å vinne i Antalya, Giresun, Zonguldak, Sinop, Tekirdag og Aydin, til tross for at de mistet Trabzon kommune. I 20 provinser i Tyrkia fikk partiet mindre enn 3% av stemmene.

22. mai 2010 valgte partikommisjonen i det Republikanske Folkepartiet, Kemal Kılıçdaroğlu, til leder. Kılıçdaroğlu begynte straks å reformere partiet, og mange kritikere kommenterte positivt hvordan de med hans reform kunne se at CHP beveget seg lengre mot venstre, som i Ecevits tid. I motsetning til Baykal perioden, som beveget partiet nærmere sentrumspolitikken - i så stor grad at venstrefløyens intellektuelle hadde begynt og hevde at CHP begynte og bli et høyrefløy parti.

Kılıdaroğlu har sett en umåtelig stigning i popularitet og støtte utover i landet, og for første gang på 20 år har partiet blitt direkte aktivt i den østre delen av republikken. Ved valget, som ble holdt 12.juni 2011, økte CHP til 25,98%. Analytikerne tilla at økningen skyldes både lederskapet etter at Kemal Kılıdaroğlu ble leder, så vel som fokuseringen på de sosiale spørsmål under valg kampanjen.

CHP i dag
Det Republikanske Folkepartiet nå er et sentrum-venstre politisk parti med tradisjonelle bånd til middel- og øvre middelklasse. Så som hvit-snipps arbeidere, pensjonerte generaler, regjeringsbyråkrater, akademikere, høyskole studenter, venstre radikale intellektuelle og fagforeninger som DISK og velhavende entreprenører. Ikke desto mindre, den løse forbindelsen mellom CHP og noen handelskammer og ikke-regjerings organisasjoner, støtte fra seg mange velgere. Distansen mellom partiadministrasjonen og mange venstreorienterte på grasrota, spesielt venstreorienterte kurdiske velgere, bidro til at partiets omlegging fra politisk venstre henimot autoritærisme. Til tross for kritikk fra liberale og frihetlige sosialistiske interesse grupper, holder CHP fortsatt en betydelig posisjon i internasjonal sosialisme, så vel som å være assosiert medlem av Det Europeiske Sosialistpartiet. CHP oppfordret «Sosialist Internasjonal» til å anbefale det Republikanske Tyrkiske Parti i den tyrkiske republikken på Nord Kypros som et observasjonsmedlem.

                                            Mustafa Kemal Atatürk                         İsmet İnönü                                      Bülent Ecevit

                                            Deniz Baykal                                                                 Kemal Kılıçdaroğlu

Perioder av lederskap