POLITISKE PARTIER : AKP
JOURNAL følger opp serien om Kemalismen med en presentasjon av de største politiske partiene i Tyrkia, slik at våre lesere kan få et bedre innblikk i det som foregår forut for valget i 2014 – og kanskje også litt mer forståelse for hva som skjer i samfunnet rundt dem. Vi starter med det største partiet, som både sitter med presidentskapet og har lederskapet i flest kommuner i Tyrkia.
AKP - historikk
Adalet ve Kalkınma Partisi (Rettferdighets- og utviklingspartiet).
Partiet ble etablert så sent som 14. august 2001. Et senter-høyre parti som er tilhenger av EU-medlemskap og samarbeide med USA.
AKP ble skapt av en sammenstilling av medlemmer fra mange ulike partier i Tyrkia. Et opposisjons-parti etablert i en epoke hvor Tyrkia hadde enormt behov for stabilisering, etter lang tid med politisk og økonomisk krise.
I presidentvalget år 2000 var Ahmet Necdet Sezer blitt valgt som president. Han representerte ikke noe eget parti, men ble valgt på tverrpolitisk grunnlag. Året før hadde Bülent Ecevit dannet regjering og var Tyrkias statsminister. Ecevit representerte DSP (Demokratik Sol Partisi = Demokratisk Venstreparti), et parti med synkende oppslutning. Partiet var standhaftig motstander av USA’s invasjon av Irak, noe som medførte en kampanje for splittelse av partiet. Koalisjonspartiet MHP (Milliyetçi Hareket Partisi = Nasjonalistisk Bevegelse) forlangte nyvalg sommeren 2002, men ingen av partiene nådde de nødvendige 10% for å sitte med lederskapet. 18. november 2002. Det ferske AKP hadde derimot et brakvalg, og Abdullah Gül ble landets statsminister. Han kom opprinnelig fra det islamittiske FP (Fazilet Partisi) som ble oppløst i 2001. Normalt skulle lederen av AKP, Recep Tayyip Erdoğan ha inntatt denne posisjonen, men han var utestengt fra enhver politisk posisjon etter offentlig å ha lest opp et pro-islamittisk dikt i 1997. Den gang var han ordfører i Istanbul (1994-1997). Han tilbrakte seks måneder i fengsel for dikt-episoden. Så snart han slapp ut, etablerte han AKP – som en politisk bevegelse. I 2003 overtok Erdoğan rollen som statsminister.
I lokalvalget i 2004 vant AKP på landsbasis, med 42% av stemmene. Flertallet av provinsene ble AKP-styrt etter dette. Antalya provinsen var en av dem. I Mahmutlar ble den ambisiøse Alattin Çakir ordfører. Han utførte sine store planer og satte sitt preg på byen, som vi i dag ser resultatet av.
Presidentvalget i 2007 medførte at Abdullah Gül ble landets president, mens Recep Tayyip Erdoğan fortsatte som statsminister. Forut for valget masjerte 300.000 mennesker i Anakara som en protest mot at Erdoğan muligens kunne bli valgt som landets president. Protesten fortsatte, til tross for at AKP proklamerte Gül som kandidat. Folket fryktet at den sekulære staten skulle forsvinne. Opposisjonspartiene gikk også til boikott. Til tross for dette, medførte valget 22. juli en seier til AKP med 46,6% og ga kontroll over 341 av de 550 setene i parlamentet. AKP hadde dermed styrket sin posisjon ytterligere.
Oversikt etter 3 valg – og 10 år med AKP styre
I 2007 la AKP fram forslag om en konstitusjonell endring av presidentvalgene. Det var tidligere blitt gitt veto for reformen til president Sezer. Deretter søkte han til grunnlovsdomstolen, da en president ikke kan ha vetorett to ganger for samme sak. Domstolen så ingen ulemper med reformen og 69% av de stemmeberettigede i en folkeavstemming, avgjorde at reformen kunne finne sted.
Reform 2007 – avgjort ved folkeavstemming
- Presidenten velges av folket, ikke parlamentet
- Presidentperioden reduseres fra sju til fem år
- Presidenten kan kun gjenvelges en gang
- Generelle valg avholdes hvert fjerde år, ikke hvert femte
- Antall parlaments-stemmer vedrørende lovendringer reduseres fra 367 til 184
Lokalvalget i 2009 fant sted i finanskrisen (2007-2010). AKP opplevde en nedgang på landsbasis. Men med 39% på landsbasis, var partiet likevel det suverent største.
Konstitusjonell reformering fortsatte i 2010. Å reformere grunnloven hadde vært en av de viktigste løftene til AKP i valgkampen for 2007. CHP var ikke interesserte i noen omfattende grunnlovsendringer, noe som gjorde det umulig å danne en konstitusjonell kommisjon. Det manglet to tredjedels flertall for å bli umiddelbart lovgyldig. Men 336 av 550 stemmer var sikret i parlamentet. Dette var nok til å fremsette krav om en folkeavstemming. Reformpakken inneholdt en rekke saker:
- Retten for enkeltpersoner for å appellere til Høyesterett
- Etablering av Barneombud
- Mulighet til å forhandle frem en landsomfattende arbeidskontrakt
- Positive unntak for kvinnelige borgere
- Tillatelse for sivile domstoler til å dømme medlemmer av militæret
- Rett for tjenestemenn til å gå til streik
- En lov om privatliv
- Endring av strukturen i konstitusjonsdomstolen
Folkeavstemningen vedtok reformen med et flertall på 58%.
Den konstitusjonelle reformen fra 2007 medførte generelt valg i 2011. Valget fant sted 12. juni og ga AKP nok en brakseier. 49,83% av landets befolkning stemte på det 10 år gamle partiet. CHP ble nummer to med 25,98%.
Generell utvikling under AKP’s styre – i favør av Erdoğan
Demokrati
Erdoğans regjering har innført flere demokratiske reformer. Han har gitt den europeiske menneskerettighetsdomstolen overmakt over tyrkiske domstoler og har avskaffet mange restriksjoner på ytringsfriheten og pressen.
I 2009 kunngjorde den tyrkiske regjeringen under statsminister Erdoğan en plan for å hjelpe avslutte den 25 år lange konflikten med kurderne som har kostet mer enn 40.000 liv. Regjeringens plan, støttet av EU, tillater at det kurdiske språket kan brukes i alle medier og politiske kampanjer, samt å gjenopprette kurdiske navn til byer og tettsteder som har fått tyrkiske navn. Erdoğan har gitt delvis amnesti til å redusere straffer for mange medlemmer av den kurdiske terrororganisasjonen PKK som hadde overgitt seg til myndighetene. Han har på vegne av staten offisielt beklaget massakren av kurdere i Dersim i 1937. Denne regnes som starten på den pågående konflikten mellom tyrkere og kurdere. Denne planen førte i 2013 til at PKK har lagt ned sine våpen og deltar i arbeidet for fredelige løsninger.
Økonomi
I 2002 hadde den tyrkiske sentralbanken $ 26.5 milliarder i reserver. Dette beløpet nådde $ 92.2 i 2011. I samme periode falt inflasjonen fra 34,9% til 5,7%, den laveste på 39 år.
Den offentlige gjelden sank fra 74% av årlig BNP i 2002 til 39% i 2009.
Verdensbanken berømmet Erdoğan for reformene og den økonomiske stabiliteten i landet.
Helse
I april 2006 avduket Erdoğan det han selv kaller den mest radikale reformen. En trygdereform fremsatt av Det internasjonale pengefondet, basert på en låneavtale. Tyrkias tre trygdeorganer ble forent under ett tak for å gi likeverdige helsetjenester og pensjonsytelser for medlemmer av alle tre instanser. Alle under 18 år skal ha rett til gratis helsetjenester, uavhengig av om de kan betale premie til SGK eller ikke. Lovforslaget innebærer også en gradvis økning i pensjonsalderen. Med start fra 2036 og fram til 2048, vil pensjonsalderen øke til 65 år for både menn og kvinner. Regjeringen har samlet de tre systemene for sykehus og forsikringer for ulike yrker, som ble kritisert for å tilby ulike fordeler og reservere de beste sykehusene for statsansatte, mens andre ventet i lange køer.
I januar 2008 vedtok det tyrkiske parlamentet en lov om fullstendig forbud mot røyking på de fleste offentlige steder. Erdoğan er en uttalt røykemotstander.
Utdannelse
I 2012 gjennomførtes en reform som dannet et nytt skolesystem. Obligatorisk skolegang ble oppgradert fra 8 til 12 år. Valgfag bidrar i dette systemet til at elevene studerer i den retning evnene tilsier de bør utdanne seg. Dette vil ha stor betydning for Tyrkias fremtidige yrkesnivå.
Demografi
I 2008 kommenterte Erdoğan at for å sikre at den tyrkiske befolkningen fortsatt ung, ville hver familie måtte ha minst tre barn. Han har gjentatt dette utsagnet på en rekke anledninger.
EU
Erdoğan ble kåret til "The European of the Year 2004" grunnet sine reformer. Han sa i en kommentar at «Tyrkias tiltredelse viser at Europa er et kontinent hvor sivilisasjoner kan forenes fremfor å gå til sammenstøt." Han er en medgrunnlegger av Alliance of Civilizations (AOC). Initiativet ble foreslått av Spanias statsminister, José Luis Rodríguez Zapatero, på en generalforsamling i FN i 2005. Initiativet tar sikte på å vekke internasjonal reaksjon mot ekstremisme gjennom forming av internasjonal, interkulturell og interreligiøs dialog og samarbeid.
Andre land
Tyrkias forhold til en rekke land er forbedret under styret til den nåværende regjering. AKP ønsker å utvikle diplomatiet med samtlige av sine mange naboer, samt stormakten USA. Dette har medført uttallige reiser for den populære statsministeren. Viktige forbindelser er knyttet, også med mange nye samarbeidspartnere.
Presidentvalget for 2012 er flyttet til 2014. Det er avgjort at verken Kenan Evren, Süleyman Demirel, Ahmet Necdet Sezer eller sittende Abdullah Gül kan stille til gjenvalg. Så det er nok klart for de fleste hvem som blir AKP’s presidentkandidat for neste valg.
AKP’s partipolitiske program vil bli presentert sammen med de tre opposisjonspartiene i en kommende utgave av JOURNAL.