MARMARA : ISTANBUL

På en liten kafe i et dunkelt smug sitter to mennesker med hodene sammen og snakker lavmælt. Støyen rundt dem er høy, men de hører den ikke. De er kun fokusert på sin dype samtale. De ser heller ikke over til de andre gjestene som også fører stille samtaler i halvmørket.

De er begge europeiske av utseendet. De snakker et språk ikke mange kan forstå. Etter en stund ber de om regningen, tar hverandre i hånden til avskjed. En blir sittende. Etter noen minutter forsvinner også denne stille.

Årene går, tiårene går, århundrene går. Samme sted og mange andre små bortgjemte steder besøkes av par som senker stemmen og stikker hodene sammen. De har alle noe å fortelle – eller å bli fortalt. Og viktige hendelser i historien blir skapt her.
 

Til «alle tider» har Istanbul vært byen hvor øst møter vest, hvor sør møter nord. Ikke bare i de travle basarene. Ikke bare i en smeltedigel av nasjoner som deler byens mange tilbud. Til «alle tider» har Istanbul, Konstantinopel, Miklagard, Byzants vært konspirasjonens by. Byen hvor agenter og landssvikere har samlet seg for å gi og få informasjon. Således er byen en av de største kilder til historiske endringer.
 

Den sagnomsuste Orientekspressen brakte både berømtheter, spioner og ordinære mennesker til Istanbul. Under en stopp i en snøstorm i 1929, ble en mann myrdet på toget. Denne hendelsen endte opp som Agatha Christies berømte bok «Mord på Orientekspressen» (filmatisert i 1974). Endestasjonen for toglinjen var Sirkeci i Eminönü-distriktet (nær Fatih). I dag fungerer den gamle stasjonsbygningen som restaurant, med en utsøkt lunsjmeny for de utallige gruppereisene som foretas til Istanbul.
 

Det er også i dette området vi finner Hagia Sofia, Topkapı palasset og den blå moskeen (Sultanahmet Camii). Like ved disse severdighetene ligger også Grand Bazaar, en av verdens største innebygde handlegater. Det var Fatih (betyr Erobrer) Sultan Mehmet, som i 1461 beordret byggingen av dette historiske kjøpesenteret. Årsaken var å skaffe inntekt til Hagia Sofia moskeen. I dag rommer Grand Bazaar mer enn 3000 butikker, samt en rekke steder å stille sult og tørste. En av de mest spennende restaurantene er med stor sannsynlighet Havuzlu. Restauranten tjener også som et minimuseum, i en autentisk ottomansk stil. Hvor mange spioner har møttes her siden etableringen i 1959? Den kalde krigen bragte mange av dem til Istanbul.

Om man ønsker en handletur med mindre mas og kjøpepress, kan man velge Mısır Çarșısı (det egyptiske kvartalet), ferdigstilt i 1664 – men beordret allerede i 1597 av sultan Safiye. Denne basaren skulle bringe inntekt til Yeni Cami (den nye moskeen). Mısır Çarșısı er bedre kjent som krydderbasaren, da importen fra Egypt i hovedsak besto av krydder. I dag er produktutvalget omfattende innen delikatesser, keramikk, tekstiler, skinnprodukter, parfymer, spill og diverse annet. Garantert et yndet besøkssted for Mati Hari på en av hennes spionoppdrag.

I området rundt denne basaren ligger et lokalt handelsområde. Her er det også langt rimeligere hverdagsprodukter. Er ønsket noe langt mer eksklusivt, finnes dette i området Cedid Mehmed Efendi Medresesi. Her er finner man håndlaget kunst som bl.a. kalligrafi, glass, porselen, keramikk, broderier, miniatyr malerier og stoff dukker.

Taksim – den lille runde plassen – ble gjenstand for mye virak i 2013. Det var her de store protestaksjonene foregikk. Årsaken var at myndighetene ville rive minnesmerket over Atatürks Frihetskrig og bygge et kjøpesenter på denne plassen. Hele området er som et eneste stort kjøpesenter fra før. En handlegate som minner mye om Oxford Street i London – med alle kjente og mindre kjente butikker, strekker seg fra denne lille opprørsplassen – langt, langt og lengre enn langt – gjennom hele Taksim området. Nå ligger plassen der, fredelig – men godt overvåket. Et kjøpesenter der ville ikke blitt store bygningen. Butikker er det nok av fra før.

Handel er tydelig en stor aktivitet i et ytterst livlig Istanbul. Men ennå preger «mystikken» mange deler av byen. «Tusen og en natt» er og forblir knyttet til byen med de mange ansikter. Man vet aldri når en ånd vil komme ut av en av de mange lampene som tilbys på markedene. Og det er aldri godt å vite hva som drøftes ved nabobordet på de utallige bortgjemte kafeene.

Mitt Istanbul er noe jeg fant sammen med gode venner. Jeg kan fortelle deg mye om hva jeg har opplevd bare på kort tid. Men den følelsen som er knyttet til å bli kjent med denne spesielle byen, er noe du selv må oppleve. Jeg kan bare gi deg noen smakebiter.

Apropos smakebiter. Byen er et eldorado for matelskere. Byen har innflyttere ikke bare fra hele Tyrkia, men fra mange av de omkringliggende landene, samt fra fjernere strøk. Dette gjør menyene svært innholdsrike. Tyrkia er rangert til å ha verdens tredje beste kjøkken og med de ulike innspillene fra andre kulturer er Istanbul en kulinarisk opplevelse. Kanskje det ikke bare er beliggenheten som tiltrekker spioner og konspiratører?

Et besøk i Istanbul kan bli et minne for livet. Om du legger turen dit, hold et ekstra øye med de dunkle krokene av stedet du spiser. Kanskje du er like ved å overvære en av de historiske endringer som til stadighet har funnet sted i denne mangfoldige byen……