Fremskutt presidentvalg i Tyrkia

President Recep Tayyip Erdoğan la for kort tid siden fram et forslag om fremskutt presidentvalg, og fredag 20. april ble det besluttet med stort flertall i parlamentet, at valget skal fremskyndes mer enn ett år. Valget skal foregå 24. juni 2018.

Bakgrunnen for ønsket om å foreta presidentvalget nå, hviler på folkeavstemmingen som ble gjort for et år siden, nærmere bestemt 16. april 2017. Flertallet besluttet gjennom avstemmingen å endre presidentens posisjon i Tyrkia, slik at han kan spille en større rolle i mange flere beslutningsfaser enn hva han har mulighet til i dag.

Endring av det politiske systemet er demokratisk besluttet ved å utføre en folkeavstemming. Det er som i alle demokratiske land opp til parlamentet å velge å lytte til folkets ønske eller overse det. Og nå skal folket igjen gå til valgurnene for å avgjøre hvilken politisk leder de ønsker som president.

Sannsynligheten for at det er den sittende president Erdoğan som vinner valget er stor, men CHPs kandidat Muharrem İnce er også en svært populær mann. MHPs Devlet Bahçeli kan også bli en solid kandidat. HDP boikottet et fremskutt valg, men vil ganske sikkert stille en kandidat for presidentvalget. Listen over kandidater vil bli publisert når disse har meldt seg for valget.

For å beskrive enkelt hva forskjellene består av før og etter endringene:
Tyrkia er nå en parlamentarisk republikk, hvor presidentens rolle er ganske lik den norske konges rolle. Han er tilstede på større seremonier, klipper snorer, møter andre statsledere, undertegner på parlamentets og Høyesteretts beslutninger (uten å ha noe å si i sakene) – men han har absolutt ingen utøvende makt.
Etter presidentvalget og innføring av nytt styresett, vil Tyrkia ha en republikk med en utøvende president, på linje med Frankrike - som for mange flere enn den sittende president Erdoğan - blir sett på som den mest ideelle republikken når det gjelder maktfordeling mellom president og parlament.

Tyrkia følger således et semi-president-system, et regjeringssystem der en president opererer sammen med en statsminister og et kabinett, hvor de to sistnevnte er ansvarlige for lovgiver i en stat. Parlamentet i Tyrkia består videre og skal ha 600 seter istedenfor dagens 550. Presidenten skal gis mer kontroll over saker som går til Høyesterettsstyret for dommere og anklagere (HSYK).

For å utdype dette litt nærmere for mennesker som ikke kjenner systemet i Tyrkia så godt, kan vi starte med å si at tyrkere generelt ikke finner seg i at noe blir besluttet, som de ikke selv er 100% enige i. Dermed går også det store flertall av politiske beslutninger går til Høyesterett. Behandlingstiden er lang og medfører stillstand i prosjekter og dermed også mye av Tyrkias utvikling. Presidenten har vært den aller siste til å undertegne det som er besluttet, uten å kunne påvirke noe som helst. Å bli gitt mer kontroll på dette området, betyr at han kan tre inn tidligere og være bidragsytende i viktige beslutninger sammen med Høyesterett.

Makten til en president i et semi-president-system er på langt nær slik vi ser det i et fullstendig-president-system, slik som i USA. Den amerikanske presidenten har bl.a. ubegrenset autoritet over militæret, hvor han selv er øverstkommanderende. Han har makten til å inngå avtaler med utenlandske regjeringer, samt til å godkjenne eller avvise (veto) beslutninger vedtatt av kongressen.
En slik makt vil ikke den tyrkiske presidentrollen få – det meste av den tilhører fremdeles parlamentet.

Det regjerende partiet, AKP, har i alle år ønsket et styresett som nå trer i kraft. Mange medlemmer av det tredje største partiet, MHP, har hatt samme intensjoner og i oktober 2016 annonserte partiet at de samlet sto for det samme.

Bakgrunnen for endringen til et semi-president-system ligger i ønsket om et sterkere og tydeligere Tyrkia, hvor beslutninger kan fattes raskere – for å kunne fortsette den utviklingen landet nå gjennomgår – i et raskere tempo enn i dag. Politikere sammen med flertallet av befolkningen står bak en konstitusjonell endring i et land som er viktigere enn noe annet som en bro mellom øst og vest.

Nå skal tyrkerne velge sin nye president for annen gang. Tidligere var det parlamentet som sto for valget av president, men i 2014 fikk folket for første gang i historien gå til valgurnene og velge sin øverste statsleder. Vil de nok en gang velge den sittende presidenten eller vil Tyrkia etter dette valget ha en av de andre kandidatene som sin statsleder? Svaret får vi 24. juni.