ISLAM OG KRISTENDOM (5) - hellige menn

Vi har tatt dere med inn i religionens verden i form av fire foregående artikler. Hensikten er å se på noen forskjeller og noen likheter mellom islam og kristendommen – og også jødedommen – siden disse tre en gang har sprunget ut fra den samme troen. Det de deler er en fantastisk historie. Det de ikke deler har ført til mange kriger. I moderne tid i Tyrkia kan vi fremdeles leve side ved side, med alle våre forskjeller, i fred …

I denne siste artikkelen skal vi presentere dere for dem som i prinsippet har mest makt i denne verden. Deres mest ærefulle epoke hører fortiden til, men de har fremdeles den største respekt fra millioner av mennesker. Vi snakker om de’’hellige menn’’.

Kristendommen har et klart skille mellom katolikker og protestanter når det gjelder å arbeide i kirken. I den katolske kirken har det - mer eller mindre - fungert på samme måte som i middelalderen, men også her har makten til de hellige menn blitt redusert. Paven er overhodet for alle kirkene rundt om i verden. Han bor i er hus i Vatikanet i Roma. Hans liv er fullt og helt viet Gud. Han blir valgt av kardinalene. Navnet pave kommer far Papa (far) og kontoret hans heter «Papacy». «Papacy» er en av de institusjonene som har holdt ut lengst i verden. Under paven er det et hierarki av hellige menn, som kardinaler, biskoper, prester o.a.

Ingen av de katolske hellige menn kan gifte seg. De må leve i sølibat, og følge strenge regler, for å vise verden hvor rene og hellige de er. Kvinner kan også søke dette hellige liv. En nonne må leve det samme rene livet. Hun kan avansere med titler i klosteret, men kan ikke bli prest, holde prekener eller gudstjenester på samme måte som en mann. Hva fremtiden vil bringe – ja, det vet vi ikke…..

Protestantene har et annet syn på hellige menn. Det er biskoper, erkebiskoper, prester og andre funksjoner innen kirken, som innen den katolske verden. Men disse titulerte menneskene lever som «vanlige folk», med familie og hjem. Noen av dem er til og med kvinner. Helligheten har på en måte forsvunnet i den protestantiske verden.

I islam finner du noen av de samme prinsippene som hos protestantene, men kvinnene er fremdeles ikke akseptert i hellige posisjoner. Islam tillater ikke et hierarki av prester. Det er bare en hovedfunksjon for en prest: Det er å lede folket i bønn. Denne personen har tittelen Imam (arabisk for leder). Han kan gifte seg og få barn, og vanligvis bor de nær moskeen. Han blir lønnet av regjeringen, noe som kanskje er litt rart med tanke på at Tyrkia er en sekulær stat. Men det er sånn det fungerer.

Islam er også delt i grupper sånn som kristendommen. Det er to hovedgrupper: Sunni og Shi’a. Imamens posisjon er litt forskjellig i hver av dem. For Sunniene leder imamen bønnen som en jobb, mens Shi’aene mer anser imamen som en som er utvalgt av Gud.

Hellig eller ikke hellig – det er spørsmålet – i dette tilfellet.  Utviklingen viser i begge disse religionene at helligheten falmer, og vi ser på lederne av kirken og moskeen som det de er: mennesker som gjør en jobb som de tror på. Som så mange andre……
 

Epilog
Når du har bodd noen år i Tyrkia, ikke som turist, vil du se at hverdagen ikke er preget av religion lenger. Minaretene og høyttalerne i gatene, minner oss fem ganger om dagen om at vi er i et land hvor majoriteten er muslimer. Noen av de troende er mer troende enn andre. Fremdeles …

Om du er troende eller ikke – anmoder vi å vise respekt for de som bor her - deres tro og regler. Vi er gjester i et land som tar veldig godt vare på oss. La oss oppføre oss som gjester når det gjelder respekt også. Det er ikke respektfullt å gå i gatene i bikini, eller være toppløse på stranda. Å drive gjøn med religion er vanlig i Europa nå, men du kan såre noen veldig her. Ha dine egne tanker om minareten og andre tradisjoner, men la oss alle vise oss som verdige gjester i et flott land!