VÅRE FAMILIER - del 1

01.02.2014 00:00

Barnas Brobygger er en norsk veldedighetsorganisasjon som har vært aktiv en god stund i Tyrkia, med å hjelpe fattige barn og deres familier.

Mange av familiene har tatt et "stort steg opp" siden de ble adoptert av norske faddere. Likevel er det noen skritt å gå videre for noen av dem. JOURNAL besluttet å følge tre av disse familiene. Vi håper å vise dere alle hvor mye en liten avgjørelse fra noen, kan gjøre en enorm forskjell for noen andre i denne verden.

I denne utgaven av avisen vil vi ta en titt tilbake i tid, og presentere noen utdrag av de historiene vi allerede har trykket om disse tre familiene - slik at du kan alle bli kjent med dem og deres faddere.
 

Familie 1
«Det føles også utrolig koselig at vi som ”langtidsturister” blir så godt tatt imot og blir kalt for familie av flere lokale. Slik føler vi oss velkomne. Vi synes også at det er svært positivt at lokalbefolkningen og utlendinger bor side om side.

Samtidig ser vi også at det er mange som ikke har det like bra her, og vi har lenge følt på at vi gjerne ville hjelpe noen, men hvordan skulle vi gå frem? Så får vi mail fra Sidsel Amundsen i Barnas Brobyggere hvor de har funnet en familie som vi kan få være med å hjelpe. Da var det plutselig veldig enkelt å kunne bidra.»

Borgny og Cato Mansås (utdrag fra artikkel i februar 2012)

Familie 2
«Torsdag 29. mars 2012 fikk vi et møte med Yasemin fra Barnas Brobygger, hun som skulle tildele oss vår familie. Vi satt oss ned og begynte å prate sammen, så forteller hun at det sto egentlig mellom to familier. Hun slo på sin pc og skulle vise oss bilder av de to familiene. Da begynte tankene å svirre rundt i hodet mitt, jeg sa også til Tonny, mannen min ”tenk å måtte velge”!! Det blir ikke lett!!
Men, etter å ha sett bilder av familiene og hvordan de bodde og hørt litt om dem, så var ikke valget så vanskelig allikevel J. Vi satt og pratet lenge og fikk en del informasjon om vår familie. Fatma hadde fem barn. Eldste dattera var gift og flyttet ut og eldste sønn var i militæret. Ingen av de to hadde noen mulighet å forsørge mamma`n og de tre søskna sine. Fatma var også blitt enke for 3 mnd siden. Etter at mannen døde hadde hun ingen som kunne forsørge de.  Etterpå fikk vi være med å hilse på og se hvor og hvordan de bodde!!  Det ble en STERK opplevelse for oss!! Måtte holde tilbake gråten og tårene.  To av barna var på skolen, men vi fikk møte mamma`n og minste jenta på halv annet år, hun lå og sov.  Jeg sto lenge og bare så på henne. Hun var så utrolig vakker der hun lå!!  Jeg tittet rundt meg og tenkte ”går det an å ha det slik ”!! De hadde en ovn i stua som de fyrte i når det var kaldt, det var sot og svart overalt!!  De trengte virkelig hjelp!! De eneste møblene de hadde var sofaen den lille jenta lå og sov på!!! Mange tanker gikk igjennom hodet mitt, vi fikk virkelig se fattigdommen på nært hold!!  Utenfor huset (jeg vil vel heller si skuret) sto en barnevogn og en ødelagt sykkel. Det var liksom det eneste barna hadde.  Sykkelen var eldste mann på 13 år sin, men den kunne han ikke bruke fordi den var ødelagt og punktert. De hadde jo heller ingen penger slik at de fikk reparert den.  Zeki var også med oss, så både han og Yasemin snakket med Fatma som mamma`n het, og de oversatte for oss etterpå.  Tonny og jeg ga Fatma litt penger, slik at de kunne reparere sykkelen og få handlet litt mat.  Hun tok imot og klarte vel ikke helt å vise følelser på hvor glad hun ble.  Hun smilte og vinket når vi dro. Dette ble en tøff opplevelse!!»

Torhild og Tonny Laage (utdrag fra artikkel i juli 2012)

Familie 3

«Mamma Berit, er den som har hatt gleden av flest reisedøgn til Mahmutlar. Hun var også den som via Mahmutlars Venner og Sidsel kom i kontakt med Barnas Brobygger. Barnas Brobygger gjør en fantastisk jobb med å hjelpe vanskeligstilte tyrkiske familier gjennom bl.a. å verve givere / faddere som ønsker å støtte familiene økonomisk. Berit syntes umiddelbart at dette var et utrolig bra initiativ og en fin måte å kunne gi litt tilbake til dette landet og folket som har tatt så godt i mot oss. Via Barnas Brobygger fikk vi kontakt med en fattig familie som trengte hjelp, og vi har valgt å støtte denne familien med et fast beløp hver måned.
I løpet av det siste oppholdet vårt i Mahmutlar, fikk vi gleden av å besøke familien, som består av mor og tre barn. Møtet med de skjønne barna og moren som så tydelig uttrykte sin takknemlighet, gjorde sterkt inntrykk! Vi hadde med noen klær og små gaver til barna. Vi ble vist rundt i leiligheten og så da at de levde veldig spartansk og manglet «det meste». Etter besøket bestemte vi oss for å kjøpe en vaskemaskin til dem. Dette vil forhåpentligvis gjøre hverdagen litt enklere for mor.»

Berit Otterdal m/familie (utdrag fra artikkel i september 2013)

 

Disse 3 familiene har i dag snille faddere som hjelper dem til å overleve en tøff hverdag i Tyrkia. Felles for dem er at pappa ikke er der lenger – og mamma har liten sjanse til å skaffe til veie alt det en familie trenger. Det er blitt mye dyrere i Tyrkia de senere årene, og mulighetene for en uskolert kvinne til å tjene det som er nødvendig for å forsørge barna og seg selv er ikke til stede.

Gjennom årene har disse familiene fått hjelp av sine faddere, nå skal de alle tre et steg videre. Dette krever en stor økonomisk innsats – hvor Staten dessverre ikke er medvirkende. Systemet har ennå ikke fanget opp denne voksende gruppen av familier.

2014 ble starten på 3 av våre familiers vei videre mot total rehabilitering. I neste nummer skal våre lesere få være med på flyttingen til bedre bosteder for 2 av dem. Den tredje skal følge etter, forhåpentligvis med litt hjelp fra alle dere der ute – som ser at vårt arbeide nytter.

Følg med – og om du føler for å bidra – les mer på www.barnasbrobygger.com