IREM – NÅR MAMMA IKKE ER DER LENGER…..

01.10.2014 00:00

Jeg kom til Mahmutlar første gang sommeren 2013 sammen med mine 3 barn. Vi reiste med foreldrene mine som hadde kjøpt seg leilighet.

Denne sommeren (2014) møtte vi et fantastisk ektepar: Torhild og Tonny Laage. Allerede da fortalte de oss om Barnas Brobygger og om fadderfamilien de selv hadde. Vi ble etterhvert godt kjent med Torhild og Tonny, hadde forelsket oss i Mahmutlar med alle de vennlige og flotte menneskene vi møtte.

I februar var vi sammen med Torhild og Tonny igjen. Vi fikk høre mye om jobben BB gjør. Vi hadde også lyst å bidra, det å få kunne hjelpe noen som har det vanskelig, og på en plass vi vet vi kommer til å tilbringe mye tid.

Torhild ordnet et møte for oss, med Sidsel Amundsen. Dette ble starten på vårt møte med Irem og pappaen!

Sidsel hadde med seg Hege Terjesen på møtet. Hege hadde allerede møtt Irem i barnehagen gjennom Ebru. Hege beskriver hennes første møte med Irem, som møtet med en søt jente, flau men samtidig oppmerksomhetssyk. Etter dette samlet Hege og Ebru inn penger og gikk på lørdagsmarkedet der de handlet mye klær og sko til Irem. Ebru tok Hege med hjem til Irem og pappaen. Leiligheten de bodde i var ubeboelig. Det luktet mugg i hele leiligheten, toalettet var bare et hull i gulvet og det luktet fælt. Irem fikk dusje to ganger i uken i barnehagen, da de ikke hadde dusj i leiligheten. De hadde ikke vaskemaskin, så faren vasket alle klærne for hånd. Det manglet også et vindu i leiligheten, så det var ikke mulig å stenge kulden ute om vinteren.

Fra Sidsel får vi vite at Irem bor med pappaen sin. Da Irem var 4 år dro moren fra dem og tok med seg lillebroren på 2 1/2 år. Irem - en liten jente som har opplevd å miste både moren og lillebroren. Dette skar oss i hjertet og foreldrene mine og jeg ville svært gjerne være med å bidra til at Irem og pappaen skulle få et bedre liv. Bidra til at hverdagen skulle bli lettere og tryggere for den lille familien.

Etter møtet vårt startet Sidsel, Ebru og Hege jakten på en leilighet. Gleden var stor den dagen Sidsel sendte mail om at de hadde funnet en leilighet. Foreldrene mine og jeg betalte noen måneders husleie på forskudd, som skulle gå til oppussing og klargjøring av leiligheten.

I april reiste jeg til Mahmutlar i håp om å få møte Irem og pappaen. Venner og bekjente av oss gikk ut å kjøpte klær og leker som jeg skulle gi til Irem. Selv kjøpte vi skolesekk og penal så hun skulle være klar for skolestart etter sommeren. Jeg ga alle tingene til Ebru, slik at hun kunne gi de videre til Irem. Det var uvisst om det ble noe møte denne gangen.

Neste dag fikk jeg melding fra Ebru: Irem og pappaen ville møte oss. Da dagen kom var jeg spent, gledet meg stort til møtet. Jeg satt utenfor Central Park da jeg så henne komme, hånd i hånd med pappaen og Ebru, en nydelig liten jente, kledd i en av kjolene vi hadde gitt henne. Det var mange som ville møte Irem og pappaen denne dagen, så vi hadde langbord inne i restauranten. Irem spiste pizza og drakk brus og koste seg, vi hadde en flott kveld, det å få treffe Irem og snakke med henne var fantastisk.

Mitt neste møte med Irem var juli 2014. Hege og jeg fikk melding fra Ebru om at vi skulle få komme hjem i leiligheten til Irem og pappaen. Yngste gutten min Elias på 9 år har hørt mye om Irem, og jeg har vist han bilder fra vårt første møte. Han skulle få være med oss og gledet seg stort til å få hilse på henne. Vi fikk omvisning i leiligheten av en tydelig fornøyd pappa. Vi hadde med presanger til Irem, tegneblokk og fargestifter. Hun åpnet gaven og begynte å tegne, veldig ivrig etter å vis oss hva hun kunne. Møtet vårt var over og vi forlot Irem og pappaen med en god følelse. De hadde fått en god plass å bo. Vi gleder oss stort til vårt neste møte.

Vi er svært takknemlig for at vi får lov å bidra til at Irem og pappaen får en bedre og tryggere hverdag. Det å gi en hjelpende hånd til noen som har det vanskelig, og selv få møte dem og se forbedringene med egne øyne, er en god og ubeskrivelig følelse. Det er ikke mye som skal til for å endre noens liv på en positiv måte.

Takk til Torhild og Sidsel som har gjort det mulig for oss! Vi gleder oss til å fortsette samarbeidet, og vi er svært imponert over arbeidet BB har gjort og gjør!

Varm hilsen fra Bjørn, Ragnhild og Anette